foto : Min kjære mann ♥
God søndagsmorgen ♥
Jeg har fått et par mailer der noen har spurt meg om jeg kunne skrevet litt om hvordan dette svangerskapet har vært så langt.
Denne bloggen har hittil handlet mye om interiør og min interesse for det,en liten smule om det å være mamma & familielivet rundt. Det vil det også gjøre i fremtiden,men når man er midt opp i svangerskapet er det mye som handler om det om dagene.
Vel,som jeg husket fra de forrige svangerskapene fra storebror og lillesøster har jeg kunne fortalt mannen at jeg var gravid før jeg tok testen. Det kunne jeg denne gangen også. Så den 27.september 2011 dro jeg på apoteket for å kjøpe en test. Det ble en test,og det strålte gravid mot oss. Allerede da følte jeg meg gravid. Siden jeg de 2 forrige svangerskapene har hatt Hyperemesis gravidarum regnet jeg med at det kom denne gangen også.. ( men jeg håpet nok det lengste på at det ikke ville komme denne gangen). Når jeg var kommet til uke 6,begynte det. Jeg fikk ikke i meg mat,å det lille av veske & mat jeg fikk i meg kom opp i rekordfart. Kiloene raste av meg,og formen ble bare dårligere.
Tiden frem mot uke 12 ligger jeg bare,klarer ikke å gjøre noe.. Det eneste jeg gjør er å springe fra sofaen til toalettet. Jeg føler at jeg ikke er god nok mamma for mine 2 gull. Man blir både sliten fysisk & psykisk. Heldigvis har jeg en flink & snill mann som gjør alt han kan for barna og husarbeidet er det også han som må ta. Vel,sånn er det å bo sammen med graivde meg i de første 4 månedene. Jeg vil så gjerne,prøver jeg får jeg det bare enda verre i dagene som kommer. Når jeg er kommet til neste uke 16,er jeg så sliten at jeg ringer til legen min for å prøve å ta noe som kan hjelpe mot kvalmen,før jeg evt blir lagt inn. Da blir det skrevet ut afipran til meg. Fikk denne på fredagen,den hjalp meg med en gang men etterhvert fikk jeg bivirkninger som tåkesyn og muskelstrammelser. Så de måtte jeg bare kutte ut! Nå er jeg i uke 20 snart,jeg er fortsatt kvalm men jeg spyr kanskje en gang om dagen.
Slitsomt i lengden er det,men jeg vet at i enden er det noe veldig godt. Men jeg skal ikke si at det ikke er tungt,for da lyger jeg.
Nå er gledene om dagen de sparkene som kommer fra magen. Masse liv & røre fra magen,å det er alltid en så god følelse.
På torsdagen var vi på ultralyd. En spesiell følelse & helt herlig å få oppleve det igjen. Der så vi ei jente med 10 fingrene og 10 tær,helt perfekt.
Jeg vet at dette er siste gang jeg skal gå gravid,siste gang jeg skal oppleve dette her. Så jeg skal absolutt ta vare på alle øyeblikk,å kose meg masse. Regner med at det blir mer kos nå når kvalmen blir borte.
Håper dere som ønsket å vite mer om dette,har fått liv svar på spørsmålene. Er det noe mer dere lurer på er det bare å spørre. Jeg svarer så godt jeg kan!
Jeg er veldig glad for at jeg er tilbake i bloggingen. Håper 2012 skal bli et godt bloggår,for jeg trives veldig godt her sammen med dere ♥
Stor klem til dere ♥ … – nå blir det monsterbakken her med gutta & jentene. Heia Marit & Petter ♥